mandag, 27 august 2012 15:36

25 år på Dolm

Skrevet av 
Ranger denne artikelen
(0 Stemmer)
1986 1986 1986

I 2011 feirer Maren dømt til døden 25 år på Dolm, men selve stykket er eldre; det ble satt opp for første gang i 1982, om enn i en mindre skala. Vi feirer likevel 25 år på Dolm på grunn av at Marenspillet, slik vi kjenner det i dag, ble skapt utav de endringene som ble gjort i 1986, da skoleforestillingen fra 1982 ble omdannet til amatørteater.

Dramagruppa ved Hitra ungdomsskole 1982

Inspirasjonen til Maren dømt til døden kom etter flere år med drama ved Hitra ungdomsskole. Dramalærerne, Svein Bertil Sæther og Laila Folde, var på kurs ved Trøndelag teater og ble oppfordret til å ta i bruk lokalt materiale i skoleoppsetningene. På vei tilbake til Hitra med hurtigbåten, ble ideen om Maren dømt til døden skapt. Svein Bertil Sæther skrev manus, og Fridtjof Hjertås ble engasjert til å skrive musikken. Hjertås arbeidet da, som nå, ved Blussuvoll ungdomsskole i Trondheim, med ansvar for blant annet Blussuvollmusikalen. Dette er nok en av grunnene til at musikken er så viktig i Maren dømt til døden.  Musikken vi hører i Maren dømt til døden i dag er basert på en innsamling Fridtjof Hjertås gjorde i sin tid av folkemusikk fra dette området.
Maren dømt til døden var den tredje oppsetningen i drama ved Hitra ungdomsskole. Helge Nilsberg var orkesterleder og Fillan skolekorps spilte musikken. Stykket ble fremført i Samfunnssalen på ungdomsskolen, i Orkdal og under Barne- og ungdomsteaterfestivalen på Avant Garden i Trondheim. Og egentlig var det meningen at det skulle bli med det…

Fra skoleforestilling til amatørteater

Flere av de som var med i skoleoppsetningen i 1982, henvendte seg til sine tidligere dramalærere noen år senere, med ønske om å sette opp stykket på nytt, denne gangen som amatørteater. Dette ble tatt godt imot av både manusforfatter og komponist, som satte i gang arbeidet med å gjøre om stykket til en amatørteaterforestilling. Manus ble betydelig utvidet, og forestillingen endte opp med å bli dobbelt så lang som det skoleforestillingen fra 1982 hadde vært.

Fra å være en forestilling organisert av Hitra ungdomsskole, stod Maren dømt til døden nå uten en klar organisering. Behovet for en organisasjon bak Maren meldte seg, og dette resulterte i at Hitra teaterlag ble stiftet i 1986. En god del av de som meldte seg som støttespillere og skuespillere i 1986, var også de som var involvert i skoleforestillingen i 1982. Det var ikke ønskelig at det nye stykket skulle settes opp i Samfunnssalen, som sist, og det ble sett etter andre alternativer. Valget falt naturlig på Dolm kirke med tanke på Marens tilknytning til Dolm og Dolmøya.

Maren inntar Dolm i 1986 – ikke uten strid
Det at Maren dømt til døden skulle settes opp på Dolm, falt ikke alle like naturlig. Hitra teaterlag søkte menighetsrådet om lov til å bruke kirken til oppsetningen, og fikk nei til svar med begrunnelsen at de ikke så hvordan stykket kunne settes inn i en kirkelig sammenheng. Avgjørelsen ble anket, men den ble fortsatt stående. Da kontaktet teaterlaget biskopen i Nidaros, Kristen Kyrre Bremer. Han så ikke problemet med at stykket ble satt opp i Dolm kirke, men respekterte menighetsrådets avgjørelse nok til at han forhandler frem et kompromiss. Teaterlaget skulle få sette opp Maren dømt til døden i Dolm kirke om de gikk med på at det ble holdt andakt med bønn i forkant av hver forestilling. Og slik ble det. Før hver forestilling ble det holdt andakt og bønn, før skuespillerne entret scenen.

Da aktørene inntok Dolm, var området dekket av kratt og andre vekster. Kirken var ennå ikke vigslet etter gjennoppbyggingen etter brannen i 1920, og etter at prestegården brant i 1963, hadde området fått gro igjen. Det var nærmest ufremkommelig, og noe måtte gjøres før det ble tale om å slippe publikum frem til kirken. En av de som tok i et tak, var komponistens bestefar, som stilte opp med ljå og slo stier, slik at frivillighetsapparatet og publikum kom seg frem dit de skulle.

Alt som foregikk i forhold til Maren dømt til døden i 1986, var basert på frivillighet. Den eneste hjelpen utenfra ble hentet fra Per Kristian Solbakken ved Trøndelag teater, som bistod med scenografien. Manusforfatteren hadde regien, og musikken ble spilt inn på bånd før forestillingen. Under forestillingen var det komponisten som styrte det tekniske. De frivillige rigget scenen, sydde kostymer, stod for billettsalget og alt annet som måtte gjøres. Forestillingene ble spilt for fulle hus. Etter siste forestilling, var det en utslitt, men veldig fornøyd gjeng, som satt igjen. De tenkte som så at det hadde vært en fantastisk opplevelse, men aldri i livet om de ville gjøre dette igjen.

Maren - 25 år etter

25 år etter vet vi at den slitne gjengen som satt igjen etter siste forestilling i 1986, måtte bite i seg det de hadde tenkt, for i år settes Maren opp for niende gang på Dolm. Det gikk hele tolv år før Maren ble satt opp igjen etter den første gangen, men etter dette har stykket blitt satt opp med jevne mellomrom, og de siste årene har det blitt til at det er Maren-år annethvert år.

I 1998 var det Elin Hassel Iversen som hadde regien. Hun hadde også regien året etter, som var året da det var 150 år siden dommen mot Maren ble fullbyrdet. Så tok Eli Sørensen over, og hun har hatt regi på stykket annethvert år til og med sist oppsetning, i 2009. I år har vi engasjert Arnulf Haga som regissør. Hver enkelt av disse har sin egen tolkning av manus, og ved alle oppsetningene er manus endret, særlig ved regissørbytte. I år er et slikt år, og med det vi har fått vite fra regissør Haga, blir det mye som skiller årets oppsetning fra den vi så i 2009.

I dag er Maren dømt til døden organisert med eget styre, og er også et av arbeidsområdene til Kystmuseet i Sør-Trøndelag. Men det er fortsatt de frivillige som bærer oppsetningen, og det er mengder med dugnadstimer som blir lagt ned, både på og utenfor scenen. I 1995 inngikk Kystmuseet en leieavtale med Opplysningsvesenets fond, som eier Dolm prestegård, og har med dette tatt på seg avsvaret for bygninger og skjøtsel av området. Det gjør at aktørene kan starte øvingene i kirken uten å måtte ta seg av fremkommelighet i tillegg. Relasjonen til menighetsrådet om bruken av kirken, er også svært god og vi setter pris på at vi annethvert år får komme til i kirken med oppsetningen.

Med dette ønsker vi dere velkommen til årets oppsetning av Maren dømt til døden i Dolm kirke – 25 år etter at forestillingen ble satt opp på Dolm for første gang.

”Kanskje hadd a Maren skyld. Kanskje – men vi veit det itj.”

Lest 3144 ganger Sist redigert mandag, 27 august 2012 16:14
Mer i denne kategorien Ho Maren »